Image

Positive tilbakemeldinger

Norse Feedback så dagens lys i 2014 da fagsjef for Psykiatrisk klinikk i Helse Førde, Christian Moltu, tok initiativ til å hjelpe pasienter på nye måter via digitale hjelpemidler. Fokuset var særlig på voksne pasienter innen rus, psykiatri og fedmeproblematikk i sykehus.

Tilbakemeldingene har vært positive, både fra pasienter og klinikere. Pasientene opplever tjenestetilbudet som svært trygt og meningsfylt, og klinikerne melder at både spørreskjema og prosess er faglig relevante og trygge i praksis.

Vår erfaring er at Norse Feedback bidrar til pasientens opplevelse av å bli tatt på alvor, sier Moltu.

At verktøyet tilpasser spørsmålene til hver enkelt pasient medfører at pasienten unngår å bruke unødig tid på spørsmål som ikke er relevante for hans eller hennes situasjon. Dette fører til en raskere og mer tilpasset behandling, som sparer pasienten for unødvendig tid i behandling. På denne måten kan pasienten raskere komme tilbake til sitt normale liv i samfunnet, som er en gevinst ved bruk av verktøyet.

For behandler er det en stor fordel å kunne tilpasse behandlingen underveis i behandlingsforløpet. Den grafiske fremstillingen av behandlingsforløpet som verktøyet tilbyr gir god støtte til behandler sine beslutningsprosesser. Ved hjelp av verktøyet kan behandler spare tid på antall fysiske konsultasjoner, noe som er viktig i et allerede presset helsetilbud.

Bedre samhandling mellom sykehus og kommuner

De fleste pasientene befinner seg det meste av tiden i nærheten av hjemmet, og mottar gjerne hjelp fra fastlege og andre kommunale tjenester i det daglige. Prosjektteamet så tidlig at verktøyet kunne ha stor verdi i både spesialist- og kommunehelsetjenesten, da disse tjenestene ofte er lite koordinerte, og pasienten opplever stort sprik i forståelsen av deres problematikk. Det heldigitale verktøyet muliggjør også en tettere samhandling mellom sykehus og kommuner. 

Vi så at sykehus som integrerte verktøyet raskt fikk med seg kommunene.

Når behandlere fra både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten benytter seg av verktøyet får man et mer helhetlig bilde av hele behandlingsforløpet til pasienten. Den grafiske fremstillingen av behandlingsforløpet bidrar til en forenklet oversikt over behandlingen og gjør det enklere å diskutere pasientens tilstand på tvers av helsetjenestene. Verktøyet følger pasienten uavhengig av om behandlingen blir gitt av en fastlege eller en kliniker på sykehuset.

Verktøyet er i dag mest utbredt på landets sykehus, Moltu presiserer at det er viktig å få enda flere kommuner til å ta verktøyet i bruk for å kunne skape raskere og mer effektiv behandling til pasientene på tvers av helsetjenestene.

Stor overføringsverdi

Så langt har verktøyet mottatt 50-70.000 pasientbesvarelser, og selv om Norse Feedback i utgangspunktet er utviklet for rus, psykiatri og fedmeproblematikk, har verktøyet stort overføringspotensial til somatiske pasientgrupper.

Moltu sier at gjennom prosjektet har de erfart at klinikere i økende grad er åpne for at selvevalueringsdata kan gi valid informasjon, og at dette også gjelder i somatiske fagområder.

Norse Feedback presenterer jevnlig fra sine erfaringer på konferanser, og mottar ofte forespørsler fra klinikere på andre felter, for eksempel fra onkologifeltet. Moltu påpeker at verktøyet har et bredt nedslagsfelt, mye på grunn av den generiske bunnstrukturen, og at det særlig blir interessant å følge utviklingen når primærhelsetjenesten kommer tyngre på banen.

Forhåpentligvis er det flere samhandlingsgevinster å høste der ute, avslutter Christian Moltu. 

Image

Behovet for samhandling mellom sykehus og kommune har aldri vært større. Sykehusene opplever i økende grad at deres evne til å håndtere pasientpågang utfordres. I kommunene erfarer man etter å ha fått ansvar for akuttmedisinske døgnplasser at pasientene blir både flere og sykere. Det er derfor mye å vinne på at fagpersonell får mulighet til å dele kompetanse og erfaringer på tvers av sektorer og fagmiljøer.

Kunnskapsutveksling var sentralt da Skedsmo og Lørenskog kommune, Akershus universitetssykehus (Ahus), Kjeller Innovasjon og Norway Health Tech i 2014 lanserte «Trygg i egen kommune», et behovsdrevet innovasjonsprosjekt for erfarings- og kompetanseutveksling mellom Ahus og kommunene rundt. Som bakgrunn for lanseringen lå en felles erfaring: «Pasienten blir den skadelidende ved dårlig samhandling».

Prosjektet foreslo etableringen av en fysisk kompetansesentral, et felleseid kurs- og møtested der kommunalt ansatte, sykehuspersonell, fastleger og studenter kunne treffes. Etter videre kartlegging av behov knyttet til kompetansedeling kom ideen om en digital plattform opp. Det ble søkt innovasjonsmidler fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus og nettportalen ble utviklet i prosjektperioden 2016-2017.

Det har gjennom hele prosessen vært viktig for oss å samle innspill fra fagmiljøene for å identifisere og møte behovet for kompetansedeling mellom sykehus og kommuner, sier Kjersti Sirevåg, daglig leder av Kompetansebroen.

Kompetansebroen har også vært opptatt av å skape en plattform med et brukervennlig grensesnitt som er lett tilgjengelig og som tar i bruk moderne digitale læringsressurser. Det oppleves høy trafikk fra hele landet, som tyder på at konseptet treffer bredt.

Mye av faginnholdet som deles på Kompetansbroen er utarbeidet av kommuner eller sykehus, og alt av innhold er kvalitetssikret av Kompetansebroens fagredaksjon før publisering. I tillegg utarbeider Kompetansebroen egne kurs, filmer, podkaster og nyhetssaker.

Mer innhold og flere brukere

Kompetansebroen har siden lanseringen i 2017 hatt en formidabel vekst i tilbudt innhold og i antall brukere. Tilbakemeldinger viser at innholdet er svært praksisrelevant for brukerne, og at Kompetansebroen gjennom informasjonsdeling og praktisk samarbeid forbedrer samhandlingen mellom nivåene.

Helsepersonell og studenter fra hele landet er nå brukere av tjenesten, og i 2019 ble det etablert lokale redaksjoner i Vestfold og Innlandet. Fra 2021 vil Østfold også bli koblet på samarbeidet. 

Erfaring viser til at gjenbruk av kvalitetssikret faginnhold på tvers av sykehus og kommuner gir økt kvalitet og tidsbesparelse for fagansvarlige. De kan nå spare tid når de skal finne eksisterende fagstoff, eller når de skal utarbeide og/eller kvalitetssikre nytt materiell.

Vi er godt fornøyd med den positive mottakelsen Kompetansebroen har fått og våre evalueringer viser at den lykkes i oppdraget om kompetansedeling og samhandling på en brukervennlig og innovativ måte. Vi arbeider for tiden med å finne løsninger for hvordan imøtekomme etterspørselen og skalere opp plattformen, slik at enda flere kan få glede av den, sier Kjersti. 

Orkdal DPS igangsatte et prosjekt i 2018 for å utarbeide nye tjenesteforløp for bruk av video til pasientkonsultasjoner, utskrivningssamtaler, samhandlingsmøter med kommuner og oppstartssamtaler med pasienter.

Orkdal Distriktspsykiatriske Senter ligger under St. Olavs hospital og har et opptaksområde som strekker seg fra Røros til Hitra. Flere pasienter i distriktet opplever at lange geografiske avstander mellom egen hjemkommune og Orkanger medfører tidkrevende reiser og store kostnader, og at det således går ut over den psykiatriske behandling de mottar. Det samme gjelder samhandling mellom personell på tvers av forvaltningsnivå, ettersom det er tid- og ressurskrevende for personell på Orkdal DPS å avholde fysiske møter ute i kommunene.

Det går ikke mange busser mellom Hitra og Orkdal, og reisen tar lang tid. Ofte tar en konsultasjon kun tre kvarter. Det koster mye penger hvis man ønsker å kjøre selv, og dette er utgifter man ikke får refundert, sier Hanne Gro Wenzel, leder i FoU enheten, St. Olavs hospital, Orkdal DPS. 

Prosjektet var finansiert av innovasjonsmidler fra Helsedirektoratet, samt egenfinansiering av blant annet personalressurser. Prosjektets målsetning var å øke tilgjengeligheten av spesialisert kompetanse i distriktene, slik at tilbudet ble likt for alle pasienter i opptaksområdet.

Tjenesteforløpet ble utviklet ved bruk av tjenestedesignmetodikk med god involvering av lokale klinikere, representanter fra kommune og brukerinvolvering under en workshop. Videre ble det kjøpt inn 5 videoskjermer og 10 iPader med tilhørende simkort, hvor videoskjermene ble utplassert på behandlerkontorer, mens iPadene ble lånt ut til pasienter som ønsket å prøve videobehandling. Deretter ble det satt i gang opplæring og motiverende tiltak for å få ansatte til å bruke tilbudet. I dag kan pasientene også bruke egne mobiltelefoner, nettbrett eller PCer til videkonsultasjon.

Med video trenger man ikke å ha lange behandlinger bare fordi pasienten eller helsepersonellet har reist langt, men hyppigere og kortere møter med pasient eller kommunalt personell. Vi startet med videokonsultasjoner for pasienter med angst og depresjon, men nå tilbyr vi videokonsultasjoner til alle brukergrupper. Vi har til og med hatt videomøter med pasienter i Thailand og Polen, sier Hanne Gro.

Gevinstene av video har vært mange. Orkdal DPS opplever at flere pasienter foretrekker video overfor fysiske konsultasjoner, og at konsultasjonene ofte medfører lettere kontakt mellom behandler og pasient. Video har også redusert reisebelastning for mange pasienter og ansatte. Evalueringen er basert på intervjuer med pasienter og behandlere.

Etter avslutning av forprosjektet og implementering av tilbudet med videokonsultasjoner i vanlig drift har prosjektet endret plattform for konsultasjonene. Hemit har utviklet en mulighet for videokonsultasjon med bruk av Skype for business.

Dette er en mulighet som har stor brukervennlighet for både pasienter og behandlere, og dermed øker tilgjengeligheten for tilbudet. Man må tørre å prøve og feile litt i starten for at man i hele tatt kommer i gang med video. Så lenge klinikere og pasienter mottar god støtte og veiledning underveis, så vil de oppdage at video gir gode gevinster.

Utover høsten skal Orkdal DPS etablere digitale reiseteam for å erstatte fysiske møter med fastleger og kommunal psykiatri. Vanligvis utføres slike møter 3-4 ganger i halvåret med alle 11 kommuner som befinner seg under Orkdal sitt nedslagsfelt.

Det har vært utfordrende med å ha tilstrekkelig antall leger til å reise rundt til kommunene. I tillegg er det belastende på miljøet. I første omgang skal ledelsen i Orkdal DPS reise til kommunene for å introdusere konseptet, før vi etablerer digitale samhandlingsflater, sier Hanne Gro optimistisk.

Helse Fonna HF har i samarbeid med kommunene rundt utarbeidet samkjørte pasientforløp (samhandlingsforløp) for de vanligste psykiske helseplagene hos barn og unge. Hovedformålet er at barn og unge skal få rett hjelp fra rett tjeneste til rett tid.

Barn og unge skal også oppleve at tjenestene henger sammen og gir et helhetlig tilbud til pasientene og deres pårørende, sier Ester Stornes Espeset, Regional prosjektleder i Helse Vest.

Det er til sammen utarbeidet syv nye samhandlingsforløp:

Suksessfaktorer i utviklingen

En viktig suksessfaktor for utviklingen av samhandlingsforløpene var å mobilisere på tvers av kommunale tjenester og opp mot spesialisthelsetjenesten for barn og unge. Prosjektet gjennomførte grundige interessentanalyser og jobbet med forankring hos alle berørte parter, for å skape eierskap til prosjektet. 

Samhandlingsforløpene ble utviklet i perioden 2016-2018 og ble lansert i juni 2018. I utviklingsprosjektet ble det satt sammen faggrupper fra alle relevante tjenester som jobber med barn og unge, både fra kommunen og fra spesialisthelsetjenesten. Det ble også opprettet en styringsgruppe på tvers av de impliserte aktørene. Brukerrepresentanter ble involvert i både arbeidsgrupper og styringsgruppe. Samhandlingsforløpene omfatter og engasjerer fastleger, helsestasjon og skolehelsetjenesten, barnehager, skoler, barnevern, BUP og andre fagfolk. Sammen settes de gjennom gode samhandlingsformer i stand til å skape barn og unges helsetjeneste.

Vi opplever svært positive holdninger til prosjektet, mye basert på et sterkt behov for å forbedre nåværende tjenester, sier Ester.

I Helse Fonnas samarbeidskommuner har forløpene på kort tid blitt sentrale for fagfolk som jobber med barn og unge, og i mange kommuner er de blitt et viktig og naturlig redskap i samarbeidet. Dette forklares med det sterke eierskapet som mange føler til prosjektet, samt at prosjektet har styringsgruppe med tverrsektoriell representasjon.

Image

Plan for implementering

Selve implementeringen av prosjektet er beregnet til å ta 5 år. Men man ser allerede positive ringvirkninger av å ta forløpene i bruk. Et eksempel på dette er en nedgang i avslag på henvisninger fra kommunene til spesialisthelsetjenesten. Når ansvarsfordeling er tydelig, så blir flere henvisninger rettet riktig, for dette er tydelig beskrevet i samhandlingsforløpene.

Pasienter og pårørende opplever også større trygghet for at henvendelser kommer frem til riktig instans. På denne måten blir henvisninger riktige, og pasientene får raskere time til behandling, sier Ester.

I disse dager spres erfaringer fra prosjektet videre, i første omgang i Helse Vest. Det er etablert implementeringsprosjekt i både Stavanger, Bergen og Førde. Dernest vil man se på om piloten i Helse Fonna kan brukes i andre regioner. Helse Fonna ser frem i mot og få erfaringer om prosjektet, for å vurdere spredningspotensialet for verktøyet. 

Dersom vi får Helse Stavanger med alle sine 18 kommuner i mål og får tilbakemelding om at dette fungerer, kan prosjektet implementeres ganske likt utover, sier Ester.

Målet er en standard for tverrsektorielle pasientforløp som kan brukes på tvers og koble på en digital løsning som beveger seg mellom nivåene slik at man kan gjøre lokale tilpasninger.

Godt helsesamarbeid på Fosen muliggjør bedre kommunal samhandling og samarbeid mellom sykehus og kommune. Modellen gir bedre ressursutnyttelse og kvalitet for eierkommunene.

Fosen helse interkommunalt selskap (IKS) ble etablert i 2009 og er et unikt samarbeid mellom Indre Fosen, Ørland og Åfjord kommune. Selskapet har siden oppstarten hatt samarbeidsavtale med St. Olavs hospital om desentraliserte spesialisthelsetjenester, men røttene til samarbeidet stammer imidlertid fra slutten av 80-tallet. Fosen helse IKS sørger for at kommunene får tilført spesialisthelsetjenester i distriktet, samtidig som kommunene drifter og utvikler gode og robuste primærhelsetjenester bedre enn den enkelte kommune ville klart hver for seg.

Fosen helse IKS tilbyr tjenester i samarbeid med St. Olavs hospital. Dette innebærer en lokal fullfinansiert spesialistpoliklinikk og delfinansiering av distriktsmedisinsk sengepost. Samarbeidet sikrer at tjenestene har samme kvalitet som tilsvarende tjenester på sykehus. Dette gjelder kompetanse hos både personell og utstyr.

Et interkommunalt selskap er en eierform som gir deltagerkommunene bedre styring gjennom representantskap og styret. Denne eierformen fører til at IKS-et er en tydeligere aktør i samfunnsutviklingen og som samarbeidspartner for sykehuset, sier Leena Stenkløv, daglig leder ved Fosen helse IKS.

I modellen beholder St. Olavs hospital DRG-finansiering fra polikliniske tjenester som utføres på Fosen helse IKS. Spesialistene er fast ansatt på St. Olavs, men deler av stillingen har arbeidssted på Fosen. Den distriktsmedisinske sengeposten består av senger og dagbehandling for spesialistrehabilitering, etterbehandling og kommunal øyeblikkelig hjelp.

Det er pasienter som ikke er ferdigbehandlet fra St. Olavs som legges inn til etterbehandling og rehabilitering på IKS-et. Det kan også være et fullverdig alternativ til sykehusinnleggelse. Pasientene følges opp av IKS-et sine tilsynsleger og sykehus i samråd. Dette gir sømløse tjenester og en stor trygghet for pasientene.

En evaluering publisert av NTNU Samfunnsforskning AS i 2019 viser at Fosen helse IKS-modellen gir økonomiske besparelser for eierkommunene samtidig som det letter belastningen på St. Olavs hospital. Modellen bidrar også til at det kan utføres et reelt forebyggende helsearbeid på tvers av nivåene, noe som løfter samhandlingen mellom kommuner og sykehus. Den gir også kompetanseheving og faglig kvalitet på helsetjenestene som tilbys til innbyggerne på Fosen. Evalueringen avdekker positive holdninger blant alle samarbeidsparter, og at det er ønske om å fortsette samarbeidet.

Mange kommuner er små, derfor er det behov for å tenke sømløs utveksling med nærliggende kommuner og sykehus. Samhandlingsmodellen har derfor stort spredningspotensial, sier Leena.

Sykehuset Innlandet begynte i 2018 å teste ut videoteknologi som prehospital beslutningsstøtte, hvor de så et behov for tettere samhandling mellom ambulansepersonell og lege for å oppnå raskere og bedre beslutninger under uttrykning. Utprøvingen ble videre til et prosjekt som ble finansiert av innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst RHF som skulle gå til bruk av ny teknologi, og da særlig videokonsultasjon i prehospital vurdering, pasientforløp og poliklinisk oppfølging i distriktsmedisinske sentre.

Det er viktig å begynne i liten skala og passe på at alle opplever en nytteverdi av tjenesten. Det er ikke noe tvil om at denne måten å kommunisere på har kommet for å bli, men vi må man jobbe sammen for å etablere gode løsninger for alle parter. Covid-19 hjalp oss godt på vei her, sier Peder Stokke og Marit Dammen, oppfinner og prosjektleder fra Sykehuset Innlandet.

Image

Valg av teknologi falt på et stemmestyrt hodekamera som bæres av ambulansepersonellet for videokommunikasjon med sin lokale legevakt, luftambulanse, hjerneslagsvakt eller anestesilege samtidig som ambulansepersonellet har hendene fri for behandling av pasient. På hodeenheten er det også festet en liten skjerm som kan vise ambulansepersonellet de i andre enden, eller viktig informasjon, som prosedyrer for livredning.

Det er viktig å ha en løsning som fungerer på tvers av sykehus og kommuner i fylket. Vi bruker videooverføring over mobilt bredbånd ved bruk av Norsk helsenett sin videoløsning. Behandlere bruker desktopløsninger på eget kontor eller videomøterom på sykehuset. Enkelte bruker mobiltelefon eller nettbrett. Det er viktig at utstyret er nært behandlerne, og kjapt og enkelt å bruke.

Teknologien er testet ut i tett samarbeid med Sykehuset Innlandet og fire kommuner i regionen. Prosjektet har jobbet med nøysom forankring av et stort aktørspekter med involvering av legevaktsleder, legevaktsleger, kommunalsjefer for helse- og omsorg og kommunale IKT-representanter.

Vi var tidlig ute med å teste utstyret i praksis før vi etablerte nye tjenesteforløp for ambulansepersonellet og legevaktsleger. Enkelte legevakter hadde behov for tilpassede prosedyrer, og de hadde selv ansvaret for å etablere og implementere disse rutinene. En suksessfaktor for prosjektet var å skape eierskap til tjenesten hos legevaktene.

Prosjektet opplevde at det var utfordrende å implementere tjenester på tvers av forvaltningsnivå, spesielt når kommunene har forskjellige måter å løse saker på. Det var spørsmål knyttet til finansiering og takster og det var kompliserte styringsstrukturer på tvers av kommuner.

Prosjektet avsluttes i november og skal da overleveres til drift. Tilbakemeldingene fra utprøvingen har vært gode, hvor det følger en systematisk evaluering mot slutten av prosjektet. De håper å avdekke at hodekameraene har medført bedre og raskere avgjørelser i den akuttmedisinske kjeden og til pasientenes beste.

Hodekameraene har også blitt brukt av intensivleger på Sykehuset Innlandet for kommunikasjon med leger utenfor smittesone. Dette bidrar til å spare på kritisk smittevernutstyr og utnytte legekapasitet i karantene. Samme type utstyr tas også i bruk innenfor primærhelsetjenesten i enkelte kommuner.

Image

Dette arrangementet setter fokus på de nye rollene som oppstår når vi digitaliserer og hvordan disse påvirker samspillet mellom pasienter og helsearbeidere. Helse Vest IKT har invitert inn et ekspertpanel for å belyse temaet.
Panelet består av: 

• Tatiana A. Ikovleva, professor i innovasjon og entreprenørskap ved Universitetet i Stavanger.
• Thomas Laudal, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger
• Gunn-Berit Sæter er utdannet sykepleier og har en mastergrad i entreprenørskap fra NTNUs Entreprenørskole. Hun forsker på entreprenørskapsutdanning for sykepleiere.
   

Webinaret ledes av Synnøve Olset, innovatør og Tekprat-ansvarlig ved Helse Vest IKT.   

De fleste kommuner og foretak har i løpet av 2020 tatt i bruk videokommunikasjon . Eksisterende videoløsninger har dels blitt skalert opp, og enkelte har gått til innkjøp av nye løsninger. Både sykehus og kommuner har derfor kunnskap om hvordan video. fungerer rent teknisk Men flere peker på at det kan være krevende å implementere løsningene i tjenestene. Dette krever både teknologiforståelse og samhandling på tvers av organisasjoner. InnoMeds veiviser tar for seg alle stegene for å ta i bruk videokommunikasjon på en måte som gir mening for tjenestene selv.

I webinaret presenteres først veiviseren presentert før Carina Kolnes fra Indre Østfold kommune forteller om deres arbeid med innovativ rehabilitering. Til slutt presenterer Merete Johansen arbeidet som Nordlandssykehuset har gjort for å implementere videokonsultasjoner sammen med blant annet Bodø kommune. Takk til dere for at dere deler erfaringene deres!

Veiviseren, mer informasjon om erfaringene fra Indre Østfold og Nordlandssykehuset, samt presentasjonen fra webinaret finner du nedenfor.

Image

Veiviseren bygger på Veikart for tjenesteinnovasjon og helseinnovasjonsverktøyet. Den består av fire faser som bygger på hverandre. Innholdet i veiviseren har blitt til gjennom tett samarbeid med ansatte i helstetjenesten flere steder i Norge. Takk for tålmodigheten! Hvis du vil lese mer om noen av de kan du gå til innovasjonshistoriene våre. 

Veiviseren er bygget opp slik at den både kan brukes om din organisasjon har innført videokommunikasjon tidligere og om dere starter uten tidligere erfaringer. 

Har du et prosjekt eller en mulig tjenesteinnovasjon som du trenger bistand for å få til? InnoMed starter høsten 2020 opp med prosessveiledning. Prosjekter som foregår i skjæringspunktet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten vil bli prioritert.  

InnoMed tilbyr prosessveiledning for kommuner og helseforetak som ønsker å drive med tjenesteinnovasjon. Veiledningen utføres av våre erfarne innovasjonsrådgivere, som støtter prosjektledere og lokale ressurser i deres arbeid med tjenesteinnovasjon i helsesektoren. Vi bruker Veikart for tjenesteinnovasjon, sammen med en rekke verktøy og metoder for tjenestedesign, endringsledelse og gevinstrealisering. 

Det er viktig å kunne dokumentere og dele erfaringer fra de prosjektene vi bistår, og det legges stor vekt på at erfaringsgrunnlaget er praksisnært, konkret, helhetlig og lett tilgjengelig. Eksempler på relevante erfaringsgrunnlag er beskrivelser av helhetlige tjenesteforløp med roller, ansvar og samhandlingsarenaer, veivisere og eksempelbanker med utfyllende beskrivelser av prosesser, rutiner og prosedyrer brukt i daglig drift. 

Image

Gjennomføringsplan for prosessveiledning: 

Vil du vite mer? Se vår video om prosessveiledning her: