Innovativ rehabilitering i Indre Østfold
I Indre Østfold kommune jobber de ut i fra en samfunnsbasert rehabiliteringsmodell hvor teknologistøtte sammen med tverrfaglig vurderingsteam er hovedelementene i en persons rehabilitering. Siden 2016 har de jobbet for at teknologi skal være en naturlig del av kommunens rehabiliteringsprosess, og de har mange erfaringer de ønsker å dele med resten av helsenorge.
Indre Østfold kommune ble etablert 1. januar 2020 ved en sammenslåing av kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad. Den nye kommunen har et innbyggertall i underkant av 45 000 innbyggere. De daværende kommunene dannet i 2016 et interkommunalt prosjekt, Innovativ rehabilitering Indre Østfold. Prosjektet har som hovedmål å utvikle og styrke rehabiliteringen i Indre Østfold, og har vært en del av Opptrappingsplanen for rehabilitering, og blitt finansiert over statsbudsjettet. I 2021 flytter de inn i et nyrehabilitert Helsehus hvor tverrfaglig vurderingsteam, senger for intensiv rehabilitering, øyeblikkelig hjelp-senger, legevakt, senger for utskrivningsklare og dagtilbud er samlokalisert.
Prosjektet har store mål for 2020 og et av de er å sikre videre implementering av rehabiliteringstjenester i tråd med prosjektets visjon om en helhet med Tverrfaglig vurderingsteam, senger for intensiv rehabilitering og dagtilbud. Med ny kommune og ny organisering vil det være behov for å forankre arbeidet ytterligere. De skal videreføre og styrke samfunnsbasert rehabilitering ved å ha fokuset på å utvikle et rehabiliterende lokalsamfunn. De fortsetter utprøving og implementering av relevant teknologi for rehabilitering. Dette gjøres blant annet ved at de sammen med Norway Health Tech, LHL og Sunnaas skal arrangere digitale fagdager til høsten, med tema rehabiliteringsteknologi.
Samfunnsbasert rehabilitering og personperspektivet
I en samfunnsbasert rehabiliteringsprosess er personen sentrum og eier prosessen, mens de andre aktørene i jobber rundt. Det tverrfaglige vurderingsteamet består av personen selv, ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier og lege. Utover det suppleres det etter personene behov. Teamet har lett tilgang til eksempelvis ernæringsfysiolog, NAV jobbspesialist (IPS) og logoped.
Rehabilteringstjenesten i Indre Østfold har en personrettet tilnærming og den forutsetter at personen som er i rehabilitering eier sin egen rehabiliteringsprosess. Den tar utgangspunkt i at det ikke skal være en kunnskapsoverlevering fra fagperson til person, men at de utvikler seg til likeverdige parter fordi de på hver sin måte har kompetanse som bidrar i rehabiliteringsprosessen. Denne tankegangen er også grunnlaget for teknologivalgene som gjøres, all teknologi skal understøtte personperspektivet og gjøre personen i stand til å ta ansvar for egen rehabiliteringsprosess.
I rehabiliteringsprosessen er lokalsamfunnet viktig, og som fagperson må du har oversikt over mer enn bare helsetjenestene. Personens mål er førende, så dersom personen ønsker å gå på jakt så må det trenes på samtidig med trening av basale ferdigheter. De jobber ut fra tankegangen om at motiverende aktiviteter er viktig for å lykkes med rehabiliteringsprosessen. Som personer er vi ofte mer motivert for ting vi synes er gøy og ønsker å få til. Derfor skriver personene i rehabiliteringen målene selv, dersom de er i stand til det og de eier planen selv.
I den samfunnsbaserte rehabiliteringsprosessen legger vi til grunn at personen skal leve sitt liv i sitt lokalsamfunn, og ressursene i lokalsamfunnet mobiliseres for å støtte personen, sier koordinator for det tverrfaglige vurderingsteamet Carina Kolnes.
Samarbeid med NAV
Indre Østfold inngått et samarbeid med NAV Indre Østfold om Individuell Jobbstøtte (IPS) i Tverrfaglig vurderingsteam (TVT). En jobbspesialist fra NAV er derfor fast deltaker i TVT for å støtte rehabiliteringsprosessen for de som har som mål å komme tilbake i arbeid.
Dokumentasjon og kvalitetsregister
Indre Østfold har etablert et internt kvalitetsregister og til nå er 150 personers rehabiliteringsresultater registrert. I registeret lagres resultatene fra Short Physical Performance Battery (SPPB), en screeningtest for fysisk funksjon hos eldre. De vurderer å utvide det med EQ-5D som er et instrument for å måle helseutfall etter eksempelvis rehabilitering. I rehabiliteringsprosessen brukes også verktøyene COPM og ernæringsstatus aktivt, og all dokumentasjon gjøres hos personen på PC. Disse screeningene og etableringen av et kommunalt kvalitetsregister gjør at de fortløpende kan måle effekten av rehabiliteringen. Som alle blir registrert i kvalitetsregister, sammen med informasjon om blant annet bolig, tjenestenivå og samhandling. De vurderer å utvide det med EQ-5D som er et instrument for å måle helseutfall etter eksempelvis rehabilitering.
Suksesskriterier fra prosjektet
- Gjør godt forarbeid og ha tydelige hovedprioriteringer. Arbeid godt med forankring. Prosjektet har gjennomført mange aktiviteter:
- Kartlegging, som har ført til en handlingsplan for 2017-2020
- Involvering- de har etablert og invitert seg inn i arbeidsgrupper, og ber om innspill
- Delta på møteplasser
- Informer og samhandle med ALLE nivå
- Informasjon og kommunikasjon er viktig, og handler ikke bare om skriftlig informasjon
- Politisk forankring: De startet med en orienteringssak, så en høringssak og beslutningssak om rehabilitering, kontinuerlig oppdatering av kommunestyrene
- De startet som et IKS med forankring i styremøter, eiermøter og representantskap
- De arrangerer fagdager med ulike tema og for ulike målgrupper
- De har arrangert møteplasser for politikere med tema rehabilitering
- De har reist rundt i kommuner og informert
- Sørg for god brukermedvirkning helt fra starten
- Ta initiativ, ikke vent på at andre tar kontakt. Inviter deg inn til mulige samarbeidspartnere og vis vilje til samhandling.
- Godt samarbeid og god samhandling bygger tillit mellom partene. Vis verdi for alle, og jobb for å oppnå felles mål.
- Sett av nok tid til utvikling og forarbeid. Bygg kompetanse. Lær av andre
- Ha realistiske forventninger til teknologi
- Etabler «teknotimen» for å teste teknologi innad i teamet først (lag boks om teknotimen)
- Gjør sikkerhetsvurderinger, spør om hjelp
- Integrer teknologien i det daglige arbeidet
- Når alt er klar, sørg for en rask igangsetting
- Samarbeid med andre fagmiljøer og teknologiaktører
- Jobb systematisk over tid, dette er ikke en engangsjobb
- Feir!
Teknologi som en naturlig del av rehabiliteringen
Teknologi for å understøtte rehabiliteringen på mange måter. De definerer rehabiliteringsteknologi som «teknologiske verktøy som understøtter personen i en rehabiliteringsprosess». Det er et uttalt mål at teknologien som velges skal understøtte personens behov, bidra til samhandling og den skal kunne bidra til økt motivasjon, god intensitet i rehabiliteringen og økt antall repetisjoner. Gjennom undersøkelser og analyser kom prosjektet frem til tre pilarer for teknologien i prosjektet:
- Dataspill /TV-spill for opptrening/rehabilitering – «spill deg bedre»
- Telerehabilitering og oppfølging/monitorering på avstand med nettbrett
- Sikker og effektiv informasjonsdeling mellom aktører i rehabiliteringsprosessen, eksempelvis video
Gjennom årene de har jobbet med innovativ rehabilitering har kommunene i Indre Østfold (nå en sammenslått kommune) gjort mange utprøvinger og etablert en trygghet og faglig tyngde som gjør at de nå tar i bruk teknologi som en del av daglig drift.
Vi har etablert teknotimen, for å få rom for refleksjon og idéutvikling, la de ansatte bli trygg på både teknologien og hverandre (Carina Kolnes).
Teknologi i daglig bruk
- Videomøter – brukes for å kunne gjøre viktige avklaringer i overganger på en enkel måte. Samler personer på tvers, uavhengig av avstand. Bruker Join fra Norsk Helsenett og Teams.
- Videokonsultasjoner – brukes i en til en-kommunikasjon med personer i rehabiliteringsprosessen for en enkle og sikker måt å treffes på video. Både personen i rehabilitering og fagpersoner kan initiere konsultasjoner. Oppleves som motiverende og veldig nyttig til å følge opp individuell rehabiliteringsplan. Bruker Confrere.
- Spillteknologi – med motto «spill deg bedre», bruker teknologi for å ha det gøy og for å øke antall repetisjoner. Bruker Wii.
- Virtuell trening – er individuelt tilpasset, kan endres etter behov og erstatter terapibesøk. Øker motivasjon, intensitet, fleksibilitet og etterlevelsen av rehabiliteringen. Bruker løsning fra Welfare Denmark
- Samhandlingsteknologi – flere typer teknologi brukes for å understøtte samfunnsbasert rehabilitering ved å understøtte den interne flyten i forløpene og å koble tjenester og understøtter at rehabilitering er mer enn helsetjenester. Bruker Imatis' digitale tavler og NyBy.
Utskrivingsklare slagpasienter fra Sykehuset Østfold
Prosjektet søkte samhandlingsmidler sammen med Sykehuset Østfold. I prosjektet samarbeidet de for å videreutvikle tilbudet til slagrammede pasienter ved hjelp av videokommunikasjon. I starten av prosjektet brukte de tid på å finne og teste utstyr, utveksle informasjon og erfaringer, bygge kompetanse og ikke minst involvere brukerrepresentanter. De kjørte testkonsultasjoner og avdekket forbedringsmuligheter før de startet opp med utskrivningsklare pasienter fra nevrologisk avdeling. Møtene ble gjennomført fra sykehusavdelingen med pasient, behandlere og pleiere, og det kommunale rehabiliteringsteamet deltok fra sine lokaler. Tre måneder etter utskrivelse ble det gjennomført slagpoliklinisk kontroll i hjemmet hvor rehabiliteringsteamet var til stede i tillegg til personen som var til kontroll.
Erfaringene fra prosjektet var at de trengte å samarbeide for å skape trygghet rundt teknologien og nye måter å yte tjenester på. Teknologien fungerte tilfredsstillende. Brukerne var tydelige på at det kunne "bli litt mange helsepersonell" i møtene, noe som gjorde at de følte seg litt underlegen. Tilbakemeldingene ble tatt på alvor, og førte til justeringer i møteformen. Alle partene opplevde at informasjonsutvekslingen var bedre ved å gjøre det på denne måten, og personen som ble skrevet ut fikk også møte de kommunalt ansatte ved utskriving. Det var krevende å gå fra prosjekt til drift, og
Han følte at han kjente meg da jeg kom dit første gang etter utskrivelse. For han husket ansiktet mitt og navnet mitt fra videomøtet.
Til tross for at alle parter var fornøyde med prosjektet ble det ikke overført til drift. Men Indre Østfold har brukt erfaringene fra prosjektet til å etablere nye tverrfaglige møter med andre samarbeidspartnere.
Videokommunikasjon med samarbeidspartnere
Innovativ rehabilitering har en uttalt målsetting om at videokommunikasjon skal være et ledd i alle rehabiliteringsforløp. Siden det alltid er mange aktuelle aktører som samarbeider i et helhetlig rehabiliteringsforløp, så er mulighetene mange. De har delt med InnoMed hvordan de går frem for å utnytte seg av mulighetene teknologien gir. Det er viktig å være aktiv å ta initiativ, og tørre å være innovative, sier prosjektleder Kari Anne Dehli. De har brukt videokommunikasjon i samarbeid med spesialister, sykehus, fastleger, hjemmetjenesten, NAV, arbeidsgiver til personer i rehabilitering, logoped, ernæringsfysiolog, nærpersoner og frivillige organisasjoner. Ved å bruke video kan de raskere opprette samarbeid, og de bruker ofte Join fra Norsk Helsenett som felles videoplattform.
Deres viktigste tips til andre som vil komme i gang med videokommunikasjon på tvers er:
- Ta initiativ!
- Legg til rette for at videomøtene kan skje
- Ikke ta for gitt at alle vet hvordan dette gjøres, vær raus og hjelpsom
- Del kunnskap og hjelp andre aktører å "komme seg på nett"
- Hold fokus oppe i egen virksomhet, sørg for at videomøtene skjer
- Har du først hatt ett videomøte, er sjansen stor for at det blir flere
Del dine tanker og erfaringer i vårt kommentarfelt
Velkommen til kommentarfeltet. Vi ønsker en god og saklig diskusjon rundt temaet.