In-Motion

In-Motion-tjenesten fungerer slik: foreldrene tar to filmer av barnets spontane bevegelser (12-17 uker etter termindato), og sender disse inn til St. Olavs hospital ved å bruke et digitalt samhandlingssystem. En instruksjonsvideo som viser hvordan filmene skal tas gjøres tilgjengelig for foreldrene. Videre blir videoene analysert av ekspertene ved hjelp av GMA-metoden (General Movements Assessment), i tillegg til at et dataprogram for automatisk bevegelsesanalyse utfører en risikovurdering for cerebral parese. Det ekspertene gjør er å vurdere og observere barnets spontane bevegelsesmønster. Når resultatet om eventuell risiko for cerebral parese er klart dokumenterer ekspertene dette i barnets journal. Barnets lege/fysioterapeut får tilgang til resultatet, og i samråd med foreldrene blir en oppfølgingsplan lagd for det enkelte barn på et tidlig stadium.

Med In-Motion-tjenesten vil alle ha tilgang på eksperthjelp og man er ikke avhengig av å dra på sykehuset for å gjennomføre undersøkelser. Foreldrene kan filme når det passer dem og barnet best i trygge omgivelser hjemme.

Tjenesten prøves nå ut på St. Olavs hospital og i Helse Midt-Norge, og er foreløpig ikke tilgjengelig for andre premature i Norge. 

Baby som ligger på ryggen.
Premature spedbarn kan ha høy risiko for å utvikle cerebral parese. Nå prøver St. Olavs hospital, Helse Midt-Norge og NTNU ut en ny tjeneste som kan bidra til å avdekke risikoen premature spedbarn har for å utvikle sykdommen. Tidlig diagnose av CP (før 6 mnd.) kan bidra til å redusere medisinske komplikasjoner hos barnet. For helvesesenet vil det føre til redusert ressursbruk og frigjort tid.
Digital hjemmeoppfølging

Vil du vite mer om dette?

Lars Adde

Forsker og spesialist i barnefysioterapi ved St. Olavs hospital
Ikke sant
Helse Midt-Norge
Av
Barn og unge
St. Olavs og NTNU samarbeider om å utvikle en applikasjon som kan avdekke risiko for cerebral parese hos premature spedbarn.

Telemedisinsk sårbehandling

Sårpoliklinikken, som er drevet av sykepleiere, ble startet opp i 2014. Det ble tatt utgangspunkt i å bemanne for 500 konsultasjoner årlig, men etter kort tid viste det seg at behovet var mye strørre enn først antatt. For å kunne møte etterspørselen ble behandlingstilbudet utvidet med videokonsultasjoner. Ordningen er lagt opp slik at en sykepleier og pasient møtes der pasienten er (hjemme/institusjon), og herfra settes det opp en videokonsultasjon med sårpoliklinikken. Pasienten vil fortsatt få samme behandlingsoppfølging som tidligere, men slipper å reise til sykehuset. Spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten samarbeider om ordningen, og med dette når spesialistkunnskapen kommunene. Responsen på tilbudet har vært svært positiv fra både pasienter og ansatte. Namsos, Bindal og Overhalla kommune har vært pilotkommuner for prosjektet, men også Grong kommune og Lierne kommune har begynt å ta i bruk ordningen.

Arm med bandasje
Namsos kommune har siden 2018 testet ut videooppfølging for personer med sårproblematikk. Det har bidratt til å redusere pågangen på sårpoliklinikken og effektivisere behandlingstilbudet.
Digital hjemmeoppfølging
Ikke sant
Helse Midt-Norge
Av
Eldre
Voksne
Sykehuset Namsos samarbeider med kommuner om ordning for videooppfølging for personer med sårproblematikk.  

Barsel-app: bedre oppfølging etter fødsel

Applikasjonen utvikles i samarbeid med Direktoratet for e-helse og Melhus kommune, som skal være pilotkommune for prosjektet. Med barsel-appen kan foreldre enkelt komme i kontakt med en jordmor ved behov, og få rask tilbakemelding og svar på spørsmål. Det betyr større trygghet og mindre stress for foreldrene. For sykehuset vil appen bidra til å redusere antall hjemmebesøk og reisetid i tilknytning til dette. Applikasjonen er under utvikling, og foreløpig ikke i drift. 

barsel
St. Olavs hospital startet i 2018 opp tjenesten "Jordmor hjem" for foreldre og barn som reiser hjem tidlig fra sykehuset etter fødsel (6-24 timer). Nå jobber sykehuset med å utvikle en barsel-applikasjon, der målet er å tilrettelegge for rask, effektiv og presis kommunikasjon, spare tid og heve kvalitet på vurderinger.
Digital hjemmeoppfølging
Ikke sant
Helse Midt-Norge
Av
Voksne
St. Olavs, Melhus kommune og direktoratet for e-helse samarbeider om utvikling av barsel-app.

Telepsykiatri Orkdal DPS

Orkdal DPS omfatter et stort opptaksområde, og mange pasienter og ansatte har lang reisevei. Det har ført til at en del pasienter ikke møter til avtalte konsultasjoner og/eller dropper ut av behandlingen. Spesielt gjelder dette for personer over 18 år med angst og/eller depresjon. I 2019 utvidet Orkdal DPS behandlingstilbudet sitt med videokonsultasjoner for denne pasientgruppen. Erfaringer fra utprøvingsprosjektet viser at flere pasienter foretrekker videokonsultasjoner fremfor fysiske møter, og mange pasienter opplever også at det er lettere å etablere kontakt med behandleren over video. Reisetid og belastning i tilknytning til dette har også blitt mindre. Videokonsultasjoner tilbys nå til alle pasientgrupper ved Orkdal DPS. 

konsultasjon
Orkdal DPS har siden 2019 tilbudt videokonsultasjoner til personer over 18 år med angst og/eller depresjon. Det har bidratt til å redusere behandlingsfrafall og timeavlysninger samt øke tilgjengelighet av spesialiserte helsetjenester i distriktene.
Digital hjemmeoppfølging
Leder for FoU-enhet St. Olavs Hospital, Orkdal DPS

Hanne Gro Wenzel

Leder FoU-enheten i St. Olavs hospital, Orkdal DPS
hanne.gro.wenzel@stolav.no
Ikke sant
Helse Midt-Norge
Av
Personer med psykiske lidelser
Voksne
Ved Orkdal DPS benyttes videokonsultasjoner i behandlingsforløpet til personer med angst og/eller depresjon

Bedre helsetilbud til personer med psykiske lidelser i Helse Bergen

Pasientgruppen omtales som «storforbrukere» av spesialisthelsetjenester. Til tross for hyppige og gjentatte sykehusinnleggelser i psykisk helsevern, ser de ikke ut til å få adekvat hjelp for sine problemer. De har et uforholdsmessig lavt utbytte av tjenestene som gis, til tross for at pasientgruppen utgjør opptil 20% av totalkostnaden på helse og omsorg i kommunal sektor. Pasientene gis dermed et lite bærekraftig helsetilbud, både økonomisk og menneskelig.

Dette prosjektet tar sikte på å utvikle mer bærekraftige helsetjenester til denne pasientgruppen, der pasienten blir satt i sentrum av, og har nytte av, tjenestene som gis. Forventet verdi er færre akutte sykehusinnleggelser og bedre nytte av helsetjenestene for pasientene, samt redusert risiko for uønskede hendelser.

InnoMed har støttet prosjektet med prosessveiledning i tjenesteinnovasjon, herunder kartlegging av involverte aktører, gevistrealisering og systematisk design. InnoMed har gitt veiledning og hjelp til å igangsette tjenestedesign i et systematisk perspektiv der forståelsen av det komplekse bildet rundt pasienten har blitt utforsket. I første fase av prosjektet har fokus vært på aktørkartlegging og innsikt i brukeres erfaringer med de etablerte tjenestene. Prosjektet har i 2022 fått ny støtte fra InnoMed til utprøving av ulike konsepter for pasientgruppen. 

I 2022 fikk prosjektet støtte til å utvikle app for akuttjeneste sammen med YouWell, InnoMed skal bistå med implementeringsplanlegging, gevinstrealisering, finansiering av tjenestene og forvaltningsmodell.

Prosjektet har mål om å forbedre helsetjenestene til pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer som har hyppige innleggelser i sykehus.
Prosjekt

Vil du vite mer om dette?

Mette Senneseth

Forsker, førsteamanuensis og prosjektleder, Helse Bergen
True
Av

Samhandlingsprosjektet i UNN og Narvik kommune

Universitetssykehuset Nord-Norge bygger et nytt sykehus og Narvik kommune bygger nytt helsehus. Begge organisasjoner har etablert OU-prosjekter, som samarbeider for bedre samordning av tjenester og løsninger mellom dem. Samlokaliseringen gir mulighet for å utvikle samordningskultur og -løsninger som f.eks. bruk av tverrfaglige team, felles stab- og støttefunksjoner, IKT-løsninger, informasjonsflyt, m.m. Prosjektet starter med pasientgruppen skrøpelige eldre, og vil skalere til andre pasientgrupper med tiden.

InnoMed støtter prosjektet med å kartlegge og samordne tjenester, kartlegge interessenter og drive forankringsaktiviteter og med gevinstrealisering på tvers av spesialist- og kommunehelsetjenesten. 

I 2022 fikk prosjektet utvidet støtten til gevinstrealisering under piloteringsfasen.

InnoMed støtter Universitetssykehuset Nord-Norge og Narvik kommune med å samordne tjenester på tvers av spesialist- og kommunehelsetjenesten.
Prosjekt

Vil du vite mer om dette?

Lars Kristian Rye

Prosjektleder UNN
True
Av

Prosjekterfaring: Behandlingslinje for barn og unge med hjerneskade

Bakgrunn og behov

Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) ved Oslo universitetssykehus fikk av Helse Sør-Øst oppdraget med å videreutvikle og implementere behandlingslinjen for rehabilitering av barn og unge med moderat og alvorlig ervervet hjerneskade. Prosjektet startet i august 2018 og behandlingslinjen skal i 2021 publiseres og implementeres. Det er organisert i flere delprosjekter og de søkte om prosessveiledning for å få hjelp til å kartlegge behovene knyttet til kommunesamarbeid i behandlingslinjen og for å undersøke hvordan en kompetansepakke på best mulig måte kan utformes for barna som blir skadet og deres foreldre.

Dette gjorde vi i prosjektet

Prosjektet ble i sin helhet gjennomfør digitalt. Verktøy som Teams, Join fra NHN, Word, Excel og Miro ble brukt i prosessen.

Aktørkartlegging og interessentanalyse

Det var behov for å få oversikt over aktørene som kunne bli involvert eller påvirket av behandlingslinjen. Malen fra KS’ veikart for tjenesteinnovasjon ble brukt for å kartlegge og systematisere interessentene. Målet med å gjennomføre kartlegging og analyse var å avdekke og prioritere deltakere i arbeidet videre.

Innsikt i dagens situasjon

For å kunne få en oversikt over hvordan aktørene jobber hadde InnoMed samtaler med representantene i arbeidsgruppa for samarbeid med kommunene. Representantene kom fra ulike helseforetak, Statped og brukerrepresentant fra interesseorganisasjon. De innspillene vi fikk i samtalene gjorde at vi fikk identifisert suksessfaktorer for involvering av kommunesektoren, oversikt over tidligere erfaringer og en rekke tema for dialog med kommunene.

Etter at samtalene var gjennomført ble en rekke representanter fra kommuner i nedslagsfeltet til Helse Sør-Øst intervjuet. Samtaletema var samhandling knyttet til overganger mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, tilgang til informasjon, hvordan kompetansepakker kunne utformes og formidles og hvordan eventuelle fagnettverk kunne etableres og driftes på best mulig måte. Intervjuene ble gjennomført av en representant fra arbeidsgruppa sammen med en representant fra InnoMed.

Etter at intervjuene var gjennomført ble det gjort en analyse av innsikten og tema for ytterligere dialog i et dialogmøte ble identifisert. Temaene var:

  • Hvordan støtte og involvere foreldre?
  • Hvordan heve kompetanse?
  • De nye utfordringene som oppstår når barnet kommer tilbake til hverdagslivet?
  • Hvordan informere?
  • Tidlig nok beskjed til kommunene.
  • Samarbeid mellom oppvekst og helse.

 

En av informantene fra samtalene med kommunerepresentanter innledet gruppesesjoner før en representant fra arbeidsgruppa sammen med en representant fra InnoMed fasiliterte en gruppediskusjon rundt temaet for å sikre innspill til hvordan den nye behandlingslinjen kunne medvirke til et bedre tilbud til barn og unge med ervervet hjerneskade.

Se presentasjonen Resultater - samhandling med kommunehelsetjenesten nederst i artikkelen for alle resultater fra prosjektet.

 

Dialog med pårørende

Den andre delen av prosessveiledningen fra InnoMed bestod i å planlegge og gjennomføre samtaler med pårørende til barn og unge som har gjennomgått en rehabilitering etter en ervervet hjerneskade. I denne delen ble en intervjuguide utformet at arbeidsgruppen som jobber med behovet for informasjon og kompetanse til barn med ervervet hjerneskade og deres foreldre og søsken. 10 informanter ble intervjuet og samme intervjuguide ble brukt i alle intervjuene. Intervjuene ble gjennomført via videokonferanse eller telefon.

Temaene i intervjuene var:

  • Hvordan informantene hadde blitt informert gjennom fasene i rehabiliteringen og hvordan de opplever å ha blitt ivaretatt i de ulike fasene.
  • Hvordan de opplever tilgjengeligheten av informasjon, og hvilke formater de tilbys i.
  • Hvordan helsetjenestens informasjon til søsken oppleves.
  • Hvilke tilbud, ordninger eller støtte for pårørende de synes det er viktig at andre får informasjon om.
  • Hvordan pårørende søker etter svar på spørsmål.
  • Hvordan psykisk helse har vært gitt informasjon om og tilbudt hjelp til.
  • Hvordan pårørende opplever at kommune, spesialisthelsetjeneste og Statped gir informasjon.
  • Hvordan informasjonsflyten er mellom aktørene i helsetjenesten.

 

Se presentasjonen Resultater - Dialog med pårørende for en overordnet oppsummering av dialogen.

Resultater av prosessveiledning

Prosjekteier og prosjektmedarbeider uttrykker at prosessveiledningen fra InnoMed har gitt de en større verktøykasse for fagutvikling hvor bruk av kvalitative metoder for kontinuerlig forbedring har bidratt til en god involvering av aktørene i fagfeltet og en god dokumentasjon av både dagens situasjon og forbedringer som behandlingslinjen skal bidra med å løse.

InnoMed leverte to innsiktsrapporter med løsningsforslag for det videre arbeidet med behandlingslinjen. Den ene rapporten er vedlagt i sin helhet, den andre er ytterligere anonymisert for å sikre at personvernet til informantene ivaretas fullt ut.

 

Forankring til strategiske satsninger

Prosjektet har en forankring både til InnoMeds satsning i forhold til samhandling mellom sykehus og kommuner. I tillegg involverer prosjektet pasienter som inngår i nasjonal helse- og sykehusplan, hvor både barn og unge og brukere med alvorlige og sammensatte behov er representert.

Header - Barn
Helse Sør-Øst videreutvikler sin behandlingslinje for rehabilitering av barn og unge med ervervet hjerneskade. InnoMed har støttet prosjektet med å undersøke hvordan samarbeidet med kommunene kan ivaretas på best mulig måte.
Prosjekt

Vil du vite mer om dette?

Marit Braanen

Prosjektrådgiver og spesialfysioterapeut SSE

Vil du vite mer om dette?

Petra Aden

Leder seksjon for nevrohabilitering - Oslo Universitetssykehus
True
Av

Webinarserie om digitale møter

Webinarene:

Webinarene ble sendt og tatt opp i juni 2021. 

I det første webinaret tok vi opp grunnleggende tema for digitale møter:

  • Hvordan invitere til et digitalt møte?
  • Hvordan gjøre innsjekk og oppstart?
  • Viktigheten av tydelige oppgaver og instruksjoner.
  • Hvordan sikre at alle kommer til ordet?
  • Hvordan passe tiden og disponere den riktig?
  • Hvordan ha det gøy og skape engasjement og energi i møtet? Det er ikke alltid så lett spesielt hvis ikke møtedeltakerne kjenner hverandre så godt fra før

 

 

I det andre webinaret var samhandlingsrom tema:
 

  • Hvilke løsninger finnes? Hva kan de brukes til?
  • Gjennomføring av møter med Microsoft Teams som eksempel og vil blant annet vise
    • Skjermdeling
    • Grupperom
    • Organisering av store møter

I tillegg til Microsoft Teams gikk vi gjennom NHN Join.

 

I tredje og fjerde webinar var Miro tema og vi gikk gjennom en rekke funksjoner:

  • Grunnleggende bruk av Miro.
  • Tips og triks om funksjoner.
  • Bruk av maler gjenbruk fra andre og hvordan lage egne maler.
  • Miro som smarbeidsverktøy i både møte og mellom møter.
  • Hvordan kan Miro kan brukes sammen med videomøteverktøy?
  • Hvordan kan Miro brukes som gruppeverktøy?
  • Hvordan bruke frames til å lage presentasjoner i Miro?
  • Hvordan tilrettelegge for gøye øvelser i Miro?
  • Hvordan gjennomføre break out rooms og grupperabeid på best mulig måte?
    • Aktivisering av gruppedeltakere i oppgaver.
    • Bruk av timer.
    • Bruk av voting-funksjonalitet.
  • Noen tips for å utnytte enda mer av funksjonaliteten:
    • Eksport av board.
    • Hvordan lage pdf og bilder av en frame?
    • Hvordan lage og bruke presentasjoner og maler?

 

Tiden med korona har brakt oss ut i en verden med økt bruk digitale møter. Utnytter vi mulighetene digitale møter gir oss godt nok? Etter et år med prosessveiledning i InnoMed-regi ser vi at det er behov for å øke kompetansen ytterligere. I webinarserien "Digitale møter" ser vi derfor på hvordan vi best mulig kan fasilitere digitale møter.
Webinarer
Opptak webinar
Ansvarlige innovasjonsrådgivere:
Kirsti Fossland Brørs

Kirsti Fossland Brørs

Ergoterapeut, tjenestedesign, forankring og endringsledelse
kirsti.brors@bouvet.no
Trude Arntsen

Trude J. Arntsen

Tjenestedesigner, behovskartlegging, adferdsdesign og systemisk design
post@innomed.no
Jens Lien

Jens Lien

Virksomhetsarkitekt, e-helsearkitektur, løsnings- og systemarkitekt
Synnøve Kleive

Synnøve Kleive

Tjenestedesigner, prosjektleder, tjenesteinnovasjon og agile arbeidsprosesser

Del dine tanker og erfaringer i vårt kommentarfelt

Velkommen til kommentarfeltet. Vi ønsker en god og saklig diskusjon rundt temaet.

Navn som vil være synlig over kommentar
Kun én fil.
100 MB grense.
Tillatte typer: pdf.
Ikke sant
Av

Mer tilgjengelig lungerehabilitering med Pust Deg Bedre

Pust Deg Bedre er et pedagogisk verktøy som støtter lungesyke i egenbehandling av vanlige og plagsomme symptomer som åndenød og økt slimproduksjon. Appen består av ulike pusteteknikker som kan individtilpasses hver enkelt pasient. Pusteteknikkene er illustrert ved hjelp av 3D-animasjoner, og har etter siste oppdatering også fått tilknyttet lyd. 

Pust Deg Bedre er basert på fagkunnskap i fysioterapi, og både lungesyke og fysioterapeuter har vært delaktige i utviklingen av verktøyet. Verktøyet brukes i både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er fysioterapeuten som er ansvarlig for å tilpasse behandlingsplanen i appen til pasienten sitt behov. Så fort behandlingen er tilpasset og pasienten har fått grundig opplæring, kan hen gjennomføre pusteteknikkene selvstendig hjemme i egen stue. Appen er gratis og kan lastes ned av både helsepersonell og pasienter. 

Image
Pust Deg Bedre


Målet er at lungesyke som strever med slim og åndenød kan få tilpasset et behandlingsopplegg hos fysioterapeut, som de har lett tilgjengelig på sin telefon, der de trenger det, når de trenger det.
- Elin Johnsen, spesialistfysioterapeut

Spesialistfysioterapeut Elin Johnsen i Helse Førde har siden våren 2018 jobbet med å utvikle appen. Ideen bak prosjektet kom fra Elin sin erfaring innenfor lungefysioterapi hvor hun så at det var et stort antall lungepasienter som trengte veiledning i, og teknikker for, å håndtere slimplager og åndenød på egenhand. Under pandemien fikk prosjektet støtte fra Stiftelsen Dam til å utvikle en landingsside til appen, Pustdegbedre.no. Denne fungerer som en informasjonsplattform, med opplæringsvideoer som illustrerer hva Pust Deg Bedre er, hvorfor den er nyttig og hvordan en kan ta den i bruk. 

I tillegg til å få støtte fra Stiftelsen Dam, har også Helse Vest og Helse Førde bidratt med midler til utvikling. Verktøyet er utviklet i samarbeid med Helse Vest IKT, teknologiselskapet Haptiq, Helse Førde HF og LHL. Det faglige innholdet er utviklet og forankret i samarbeid med svært kompetente og erfarne fysioterapeuter i lungefysioterapi. 

Ved å ta i bruk Pust Deg Bedre kan fysioterapeutene få et fagverktøy som hjelper dem å formidle lungefysioterapi på en pedagogisk måte med mål om å gå flere lungepasienter et fullverdig rehandliteringstilbud. - Elin Johnsen 

Fordeler/gevinster ved å ta det i bruk

Pust Deg Bedre skaper et mer tilgjengelig, fleksibelt og brukertilpasset tilbud til lungesyke, og er et viktig supplement innenfor lukesykes rehabiliteringstilbud. Med god veiledning fra en fysioterapeut styrkes pasientenes evne til egenoppfølging. Evnen til etterlevelse og egenmestring forsterkes ytterligere da informasjonen og animasjonene alltid er tilgjengelig for pasienten, selv om fysioterapeuten ikke er det. Individtilpassede visualiserte pusteteknikker presentert av 3D-animasjoner gjør egenbehandlingen mer strukturert og motiverende for pasienten. Verktøyet bidrar til at lungesyke kan ivareta egen helse uavhengig av geografiske avstander, mobilitet og funksjonsnivå. Pasienter som har benyttet seg av verktøyet sier at pusteøvelsene har hjulpet dem å unngå infeksjoner. Ved å bruke appen riktig slik at lungesyke lettere får fjernet slim og demper åndenød kan forverringer og infeksjoner som kan kreve innleggelse i sykehus reduseres og livskvaliteten forbedres. 

Appen er nå under oppdatering, og blir først tilgjengelig for gratis nedlastning i juli 2021 i Appstore og Google Play. 

Pust Deg Bedre
Mobilappen "Pust Deg Bedre" gir et mer tilgjengelig, brukertilpasset og fleksibelt tilbud for lungesyke.
Erfaring

Vil du vite mer om dette?

Elin Johnsen

Spesialistfysioterapeut i Helse Førde, idéinnehaver Pust Deg Bedre og prosjektleder

Del dine tanker og erfaringer i vårt kommentarfelt

Velkommen til kommentarfeltet. Vi ønsker en god og saklig diskusjon rundt temaet.

Navn som vil være synlig over kommentar
Ikke sant
Av

Årsrapporter for InnoMed

Illustrasjonsfoto. På et bord ligger det rapporter og et tastatur.
Her finner du en oversikt over alle tilgjengelige årsrapporter for InnoMed. Fra 2024 overtok PwC som tjenesteleverandør for InnoMed. 

Årsrapporten gir det samlede bildet av InnoMed det siste året, og inkluderer både gjennomførte aktiviteter, prosessveiledning og våre strategiske satsningsområder. 

Aktuelt
Ikke sant
Av