Langvarig behandling med intravenøs antibiotika kan bety flere uker på sykehus. Hjemmesykehuset gir pasientene mulighet til å være hjemme istedenfor, med kateter, elektronisk pumpe og trygghetsalarm. Den nye tjenestemodellen for samhandling er utviklet i samarbeid med SINTEF ved hjelp av metoden tjenestedesign. 

Prosjektet er basert på forskning, og skal først og fremst bedre livskvaliteten for pasientene. Det skal legges til rette for at pasientene skal være mer aktive i egen behandling, få mer innvirkning og oppleve mestring. Videre legger prosjektet opp til et høyt nivå av samhandling mellom spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste, alarmsentral, apotek og pasient. 

En viktig forutsetning for gjennomføringen er at tilbudet om hjemmesykehus er forsvarlig og like trygt og sikkert som å få antibiotikabehandlingen på sykehuset. For å sikre dette får alle pasientene som er med koblet opp et responssenter. Pasientene kan også ved behov få digital hjemmeoppfølging fra sykehuslegen gjennom videosamtaler på Skype. Sykehuslegen har fortsatt det medisinske ansvaret for pasienten som er utskrevet til hjemmesykehus. Sykepleiere i kommunenes hjemmetjeneste fungerer som sykehuslegen sin forlengede arm.

Prosjektet er et fireårig forskningsbasert innovasjonsprosjekt, et samarbeidsprosjekt mellom Helse Møre og Romsdal HF ved Kristiansund sykehus, Kristiansund kommune ved Helseinnovasjonssenteret og USHT og Regionalt responssenter, Sykehusapotekene Midt-Norge HF og SINTEF. Forskningsdelen av prosjektet forventes avsluttet i desember 2022. Den nye tjenestemodellen er i perioden kvalitetssikret og har vært i drift ved Kristiansund sykehus/kommuner i nedslagsfeltet siden 2019. I 2021/2022 breddes tjenestemodellen til øvrige sykehus/kommuner i Møre og Romsdal.  

Målet for prosjektet er å etablere en virtuell poliklinikk mellom St. Olavs hospital og Helse Møre og Romsdal der pasienter kan gjennomføre poliklinisk kontroll ved hjelp av videokonsultasjon mellom foretakene. Pasienten skal utføre forundersøkelser og stedlig besøk ved et sykehus i Helse Møre og Romsdal, men selve konsultasjonen utføres av spesialist som er stedlig ved St. Olavs hospital. 

Mange pasienter med revmatiske lidelser trenger å foreta fysiske kontroller på sykehuset. Med den nye løsningen rapporterer pasienter data om sin tilstand i GoTreatIt (GTI) når de kommer på sykehuset, cirka 15 minutter før oppsatt konsultasjon. GTI er et digitalt verktøy hvor pasienter kan legge inn informasjon om opplevd sykdomsaktivitet, helsestatus, livskvalitet og bruk av medikamenter. Å flytte denne oppgaven til hjemmet bidrar til å frigjøre ressurser på sykehuset, samt ansvarliggjøre og involvere pasienten. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Revmatologisk avdeling ved St. Olavs hospital, SINTEF og NTNU. 

Det nye helsetjenestetilbudet har potensiale til å skape sømløse overganger, og sørge for kompetanseoverføring der kommunepersonell kan få ekspertise fra spesialisthelsetjeneste, til rett tid på rett sted. Vellykket samhandling kan følgelig sikre at pasienter får trygg, likeverdig og tilfredsstillende oppfølging, uavhengig av geografisk lokalisasjon. Tjenesten vil på sikt bli et samkjørt tjenestetilbud, med reduksjon av poliklinisk ventetid og økt kapasitetsutnyttelse i poliklinikk.  

Digitalt samarbeid med bruk av video, bidrar til en trygg og kvalitativt god oppfølging av pasientene, der både spesialisthelsetjeneste, fastleger og kommunehlsetjenesten samarbeider om såroppfølgingen. Pasienter slipper unødig transportering og er med i samhandlingen og kan oppfylle krav til samvalg, mer aktivt enn tidligere.

Vestre Viken, 12 kommuner og samarbeidspartnere, innfører digitale sårtjenester etter felles tjenestemodell, basert på «Veviser for videokommunikasjon» (2020). Sårpoliklinikk i Kongsberg og Bærum sykehus er i drift etter gjennomført tjenesteinnovasjon. 

Sårpoliklinikk i Ringerike sykehus starter i samarbeid med prosjektet «Felles tjenestemodell for digitale sårtjenester».

Dette bidrar til standardisert modell for slike samarbeidsmodeller. 

Teknologi

Tekniske løsninger er koblet til sikret helsenett, som tilfredsstiller alle krav til å dele pasientinformasjon via direkte videooverføring og alle krav til personvern.

En prosjektgruppe i Vestre Viken har siden 2019 jobbet med et innovasjonsprosjekt som skal legge til rette for brukerstyrt poliklinisk oppfølging. 

I desember 2019 var den aller første pasienten i gang med digital egenregistrering. Målet er at samtlige pasienter med epilepsi tilknyttet nevrologisk avdeling ved Drammen sykehus skal få dette tilbudet.

Ved hjelp av tjenesten blir oppfølgingstimene for epilepsipasienter behovsstyrte. Pasienter registrerer svar på spørreskjema som rangeres som rødt, gult eller grønt. Dersom besvarelsen er kategorisert som rød blir lege kontaktet. Gule besvarelser vurderes av sykepleier, som tar kontakt med lege hvis behov. Ved grønne besvarelser er det ikke behov for oppfølging der og da, med mindre pasienten selv ønsker det. Epilepsisykepleier på sykehuset har en sentral rolle i prosjektet og jobber med den daglig oppfølgingen av pasienten. 

Fire kommuner startet utprøving av digital hjemmeoppfølging som del av Nasjonalt velferdsteknologiprogram i perioden 2015 – 2018. Da det var behov for mer kunnskap om effekter og roller, ble det besluttet en videre utprøving i 2018 – 2021. Seks prosjekter/kommuner med samarbeidende sykehus og fastleger, har deltatt i den nye utprøvingen; Oslo, Stad, Bodø, Larvik, Ullensaker/Gjerdrum og Kristiansand i samarbeid med kommuner på Agder. Utprøvingen foregår både i kommuner med vanlige fastlegepraksiser og fastlegekontor med primærhelseteam. 

Målgruppen for digital hjemmeoppfølging er pasienter med kroniske sykdommer, risiko for forverring av tilstanden, risiko for reinnleggelse i sykehus eller økt behov for helse- og omsorgstjenester. Målet med tiltaket er bedre fysisk og psykisk helse, bedre pasientopplevelse og lavere kostnad for helsetjenesten. Henvisning til digital hjemmeoppfølging kan komme fra pasienten selv, kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten eller fastlege, og fastlege skal vurdere om det er medisinsk forsvarlig.

Utprøvingen følges av forskning, som sammen med sluttrapporter fra prosjektenes erfaring vil bidra til grunnlag for nasjonale anbefalinger for digital hjemmeoppfølging. 

Sunnaas sykehus har siden 2012 testet ut digital hjemmeoppfølging for behandling av trykksår. Tjenesten omfatter råd per telefon og polikliniske videokonferansekonsultasjoner. Prosjektet har erfart at oppfølging hjemme er et godt tilbud, da pasienter slipper mange reiser til sykehuset, og det oppnås et godt samarbeid mellom pasienten, det lokale hjelpeapparatet og sykehuset. Det er nå etablert en videokonferansebasert trykksårpoliklinkk i dagens poliklinikk på Sunnaas sykehus. Et tverrfaglig team bistår pasientene både teknisk og faglig. Sykehuset følger opp pasientene poliklinisk og hjemme hos pasienten i tett samarbeid med ansatte i kommunehelsetjenesten. Samhandlingen foregår via PC-basert videokonferanse og webkamera. Tilbakemeldingene fra pasientene og kommunene er svært gode. Tett dialog og samhandling skaper trygghet god pasienten og helsepersonell.

Nina Anita Kongshaug fra St. Olavs hospital har i samarbeid med TTO og NTNU utviklet appen HILD. Den skal bidra til å trygge pasienter som behandles med medikamentet kapecitabin, en cellegift i tablettform. Medikamentet kan gi alvorlige bivirkninger, som har ført til stadige innleggelser. Appen minner kreftpasienter på når medisin skal tas og gir informasjon om hvilken dose. I tillegg rapporteres eventuelle bivirkninger som skal bidra til pasientinitiert kontakt med poliklinikken ved sykehuset. Appen er ferdigstilt og tilgjengelig for nedlastning. 

"Pust deg bedre" er et digitalt verktøy hvor fysioterapeuter skreddersyr en behandlingsplan med puste- og drenasjeteknikker til lungesyke som strever med slim og åndenød. Helse Førde ved fysioterapeut og prosjektleder Elin Johnsen har jobbet med å utvikle verktøyet siden 2018, og verktøyet er i dag klart for nedlastning og bruk.

Innholdet i "Pust Deg Bedre" er visualisert ved hjelp av 3D-animasjoner som både viser hvordan øvelsene skal gjøres, og hva som skjer i luftveiene når man gjennomfører de. "Pust deg bedre" kan individtilpasses og støtter pasienter i å løsne, flytte og fjerne slim, samt dempe åndenød på egen hånd.

Verktøyet bidrar til å sette fokus på lungerehabilitering og øke kunnskapen om lungefysioterapi i kommunehelsetjenesten. En forutsetning for vellykket behandling ved hjelp av "Pust Deg Bedre" er at lungesyke tar kontakt med fysioterapeut for å få tilpasset et behandlingsopplegg. 

"Norse Feedback" er et selvevalueringsverktøy som både tilpasser innholdet i helsehjelpen som pasienter mottar, og som bedrer kommunikasjon mellom pasienter og deres behandlere. Tjenesten er rettet mot rus og psykisk helsevern, og også ulike somatiske helseområder. Gjennom verktøyet får pasienter tilgang til digitale spørreskjema i rekkefølge og omfang som styres av algoritmer, og som derfor alltid er relevante for pasientens spesielle situasjon og tilstand. På denne måten vil behandler få innsikt i hvordan pasienten har det, og hva pasienten opplever at fungerer i behandlingen før man gjennomfører et fysisk møte med pasienten. Det gir mulighet til å tilpasse behandlingen underveis i behandlingsforløpet. Den grafiske fremstillingen i verktøyet bidrar til en forenklet oversikt over behandlingen og gjør det enklere å diskutere pasientens tilstand på tvers av primær-og spesialisthelsetjenesten. Verktøyet er i drift, og har så langt mottatt 50-70.000 pasientbesvarelser.