Bakgrunn
Det har vært uttrykt et behov fra kommuner og helseforetak om å etablere en møteplass med fokus på deling av konkrete erfaringer fra arbeid med å implementere digital hjemmeoppfølging og hjemmesykehus. Nasjonal møteplass retter seg fremst til følgende grupper:
Tema for samlingen 24.august:
Samlingen som ble gjennomført 24. august var den andre samlingen i møteplassen, og hadde
overordnet tema: «Nasjonale initiativer og anskaffelser». Målet med samlingen var at deltakerne
skulle:
Agenda 24.august:
Opptak fra samlingen:
Ung Arena + er et samhandlingsprosjekt mellom SiV HF og de seks kommunene i "gamle Vestfold". Vi vet at mange barn og unge ikke får den hjelpen de trenger fordi de opplever at tjenestene er vanskelig tilgjengelige, de oppleves stigmatiserende, og de er for lite brukerorienterte.
Ung Arena + er et tiltak for å svare på barn og unges behov for å ha noen å snakke med og gi råd og veiledning innen psykisk helse og rus, i tillegg til praktisk hjelp i en ungdomstid med store psykiske, fysiske og sosiale omveltninger.
Ung Arena + har som mål å utvikle en modell som innlemmer kommunale tjenester, spesialisthelsetjenester og evt. andre velferdstjenester og frivillige i et felles lavterskeltilbud for unge / unge voksne.
Pluss’en i «Ung Arena +» står for å skape en helt ny tjeneste, der sykehus og kommune spiller på samme lag for å støtte ungdom videre, uansett hva det er de trenger hjelp til. Prosjektet Ung Arena + baserer seg på de samme verdiene og prinsippene som for landets øvrige Ung Arena tilbud, forskjellen er at i dette prosjektet ønsker man å integrere spesialisthelsetjenestene enda tettere i selve tilbudet.
InnoMed har bistått med tjenesteutvikling i prosjektet, fase 3 i Veikart for tjenesteutvikling.
I denne fasen er interessentmedvirkning, brukerinvolvering og samskaping viktige stikkord.
Med så mange ulike involverte fagfelt og aktører, er godt fasiliterte arbeidsmøter en viktig del av både forankringsarbeidet og idéutviklingen. InnoMed har hjulpet med å planlegge, gjennomføre og oppsummere samhandlingsverksteder i forbindelse med tjenesteutviklingen. Et annet viktig bidrag fra InnoMed er visualisering og sammenstilling av innspill fra arbeidsmøter, i form av brukerprofiler, storyboards og tjenesteflyt (service blueprint).
Prosjektet har jobbet med et ungdomspanel, bestående av 19 unge mellom 15 – 23 år.
Ungdomspanelet fungerer som en rød tråd i utviklingen av tilbudet og har en sentral plass gjennom hele prosjektperioden.
På samhandlingsverkstedet for ungdommene jobbet vi med idéutvikling og brukte tjenestedesignmetodikk. Ungdommene kom med idéer til løsninger på hvordan Ung Arena + kan være. De tegnet ut løsninger i såkalte 3-trinns skisser. Alle lagde hver sin skisse som de presenterte for hverandre. Deretter stemte de over hvilke deler av løsningene de likte best. Basert på innspillene og skissene til ungdommen, utarbeidet vi en konseptskisse.
Hva ønsket vi å oppnå?
Les mer om verktøyene vi brukte
Det andre samhandlingsverkstedet bygget på tidligere innsikt og ungdommenes idéer til hvordan de ønsker at Ung Arena + bør være. Med utgangspunkt i deres ønsker og behov, jobbet over 70 deltakere videre med hvordan vi kan skape en ungdomsvennlig og koordinert tjeneste.
Rådene fra ungdommen til kommuner og sykehus:
Deltakerne jobbet i tverrfaglige grupper med oppgaver som dreide seg om kjøreregler for samhandling og kom med mange gode innspill som vil kunne berike tjenesten.
Hva ønsket vi å oppnå?
Les mer om verktøyene vi brukte
Eksempler på oppgaver vi lagde:
Målgruppen for den nye løsningen er sammensatt og består av unge med svært ulike behov, noe som kan gjøre det vrient å vite hvor man skal starte. Da kan det være smart å dele brukerne opp i målgrupper basert på behovene avdekket i innsiktsfasen. Husk at dette ikke trenger være 100 % riktig i starten, det er viktigere å starte med noen brukerprofiler som folk kan komme med innspill til og ev endre etterhvert Brukerprofiler hjalp oss med forståelsen av ungdommenes behov og konteksten de unge befinner seg i.
Etter at fire brukerprofiler var laget, startet prosjektgruppa med å skissere ut hvordan de ulike brukerprofilene vil oppleve tjenesten. Hvordan oppdager de unge UngArena+, hvordan foregår det første møtet, hvem er involvert, hvem følger dem opp osv.
Etter at stegene var på plass for hver brukerprofil, begynte arbeidet med å tegne ut storyboards som ble brukt i det videre arbeidet med å teste og få innspill.
Hva ønsket vi å oppnå?
Les mer om verktøyene vi brukte
Etter at vi hadde laget fire brukerprofiler med hvert sitt storyboard som forklarte den nye tjenesten sett fra brukernes ståsted, startet jobben med å lage en mer detaljert tjenestereise. Nå var det på tide å se hvilke aktør som bør jobbe sammen for innfri behovene til ungdommen.
En utvidet prosjektgruppe ble invitert til en heldags arbeidsøkt. De jobbet i grupper med hver sin brukerprofil. For å detaljere tjenestereisen så vi på både kontaktpunkter, roller, ansvar og arbeidsprosesser. I tillegg er det mange systemer "under panseret" som må på plass for at ting skal flyte bra. Vi jobbet med en kronologisk tidslinje, og beskrev kort hva som skjer i de ulike stegene; før, under og etter. Ved å tegne ut tjenesteflyten på denne måten kom det opp mange gode diskusjoner rundt hvem som koordinerer og ivaretar ungdommenes behov. Klarer vi passer på overgangene og at tjenestene oppleves som sømløse og helhetlige?
Hva ønsket vi å oppnå?
Les mer om verktøyene vi brukte
Ved å involvere aktørene som blir berørt av tjenesten til samhandlingsverksteder, har de fått en
felles forståelse av hva vi ønsker å få til sammen.
Tjenesten utformes i fellesskap med de unge. Ungdommen har en sentral plass i utformingen av tjenestene. Vi har utarbeidet og testet kjøreregler for samhandling, brukerprofiler, storyboards og tjenesteflyt for å lære og få innspill fra dem som blir påvirket av det vi skal lage.
I det videre arbeidet med tjenesteutviklingen vil det bli delt inn mindre arbeidsgrupper som får i oppgave å detaljere ut ulike deler av tjenesten. En arbeidsgruppe vil konsentrerer seg om det organisatoriske, roller og ansvar. En annen gruppe får ansvar for å kartlegge hva som finnes av tekniske systemer, hvilke retningslinjer og avhengigheter (f.eks pågående nasjonale initiativ) vi må ta høyde for. Deretter vil anbefalingene fra gruppene inngå i et beslutningsunderlag. I tillegg vil en dedikert gruppe jobbe med arealer og fysiske lokaliteter.
InnoMed har bidratt med uvurderlig prosesstøtte og visuell utforming av konseptet Ung Arena+ Vestfold. Høyt kompetente rådgivere, som villig deler kunnskap og verktøy, har styrket prosjektet både med hensyn til kvalitet og samarbeid. Vi er blitt et stort VI.
- Kari Marthinsen
Prosjektleder Ung Arena + Vestfold, spesialrådgiver SiV HF
InnoMed har våren 2022 gjennomført dybdeintervju med helseforetak over hele landet for å samle erfaringer med implementering av videokonsultasjoner under Covid-19-pandemien. Resultatet fra intervjuene er sammenstilt og analysert og funnene oppsummeres i denne rapporten.
Rapporten beskriver viktige aspekter for å lykkes med implementering av videokonsultasjoner basert på erfaringene fra de som er blitt intervjuet, og inneholder praktiske eksempler fra avdelinger som har lykkes med videokonsultasjoner.
Erfaringene fra dette arbeidet under pandemien viser potensiale for stor nytteverdi gjennom økt brukertilfredshet, reduserte transportutgifter, enklere samhandling og reduksjon av ventelister. Samtidig viser det også at det må til endringsarbeid, praktisk tilrettelegging av tjenesten og opplæring av ansatte for at implementeringen skal lykkes. Resultatet fra intervjuene peker på viktigheten av at ledelsen tar aktivt eierskap til endringsarbeidet og er tydelig på målsetningen ved bruk av videokonsultasjoner.
Andre viktige aspekter er å legge til rette for bruk av video gjennom å sette av dedikerte ressurser, skaffe riktig type utsyr og sørge for at arbeidet er praktisk tilrettelagt for den nye tjenesten. Ansatte må ha tilstrekkelig opplæring, tilgang til teknisk support og tilgang til egnet lokale for å gjennomføre selve konsultasjonen.
Undersøkelsen viser også viktigheten av tidlig brukerinvolvering for å sikre at løsningene er brukervennlige og møter reelle behov. De aller fleste pasientene er fornøyde med tjenesten så lenge de får tydelige instrukser om hvordan de skal koble seg opp og forstår hvorfor videokonsultasjon benyttes. Rapporten fremhever imidlertid viktigheten av systematisk oppfølging av pasienttilfredsheten for å få innsikt i brukeropplevelsen og sikre innspill til forbedringer av tjenesten.
Del dine tanker og erfaringer i vårt kommentarfelt
Velkommen til kommentarfeltet. Vi ønsker en god og saklig diskusjon rundt temaet.